Samfunnet før Norge ble kristnet
Etter Jesus døde, reiste mange mennesker rundt i verden for å fortelle om kristendommen. Men det tok lang tid før folk i Norge hørte om kristendommen. I Norge hadde trodde folk på flere norrøne guder, som f.eks Odin og Tor med hammeren. Denne troen ble halt for Hedendom. Norge hadde ingen konge som var konge for hele landet. Det var mange småkonger som bestemte over hvert sitt område av landet. Mange folk i Norge var bønder, og ble senere ble mange vikinger.
Rundt år 800 var vikingtid i Norge, og mange vikinger reiste til England på tokt. Der stjal de gull og sølv fra mange kirker og kloster. På disse toktene var det flere vikinger som ble kristne. Blant annet de tre vikingkongene du nå skal få lese om. Alle tre ville bli konger for Norge og omvende folket til kristne.
Tre viktige kristningskonger
Håkon den gode (døde ca år 960)
Håkon den gode var sønn av Harald Hårfagre. Det sies at han ble sendt til England for å vokse opp hos kong Adelstein. Hos denne fosterfaren ble han kristen. I år 943 kom han tilbake til Norge og ble konge over store deler av landet. Han ville spre kristendommen, gjennom kjærlighet og mildhet slik som han hadde lært av misjonærene. Håkon brukte altså ikke tvang og vold til å forsøke å kristne det norske folket, noe vi kaller ”sverdmisjon”. Derfor ble han kalt Håkon den gode.
Vi tror at Håkon den gode var den første kristne kongen i Norge. Historikere er uenig i hva han hadde å si for at Norge ble kristnet. Likevel har arkeologer funnet spor etter kristen gravskikk i hans tid. Dette tyder på at han likevel hadde mye å si for kristningen av Norge.
* Sverdmisjon = tvangskristning.
* Arkeolog = en som studerer eldre tiders kulturforhold og hvordan menneskene før oss har levd.
Olav Tryggvason (døde år 1000)
Olav Tryggvason var på mange vikingtokter, blant annet til England. Her kom også han i kontakt med kristne og kristendommen som religion. Det sies at Olav opplevde et mirakel i England, noe som gjorde at han lot seg døpe og bli kristen. På vikingtoktene ble han rik av plyndring og skaffet seg en stor hær. Med så mye makt krevde han kongemakten i Norge i år. 995. Olav Tryggvason var ikke en mild konge slik som Håkon hadde vært. Han prøvde først å få støtte hos høvdinger og folket. Men når han møtte motstand, brukte han tvang. Blant annet forbød han blotfestene og innførte kristne høytider. Han rev ned hov, altså hus der folk dyrket de hedenske gudene. I stedet bygde han kirker.
Det kan se ut som at Olav Tryggvason hadde større betydning for kristningen av Norge enn Håkon. Likevel var kristendommen og kirken fremdeles svak da kongen døde i år 1000 i slaget ved Svolder.
* Blot = Offerhandlinger til gudene.
* Blot = Offerhandlinger til gudene.
Olav den hellige (døde år 1030)
Olav Haraldsson skal ha vært tippoldebarnet til Harald Hårfagre. Han ble mest sannsynlig kristen da han var i England, og da han kom til Norge i 1015 møtte han også stor motstand da han prøvde å kristne landet. Selv om Olav Haraldsson prøvde hardt å innføre kristendommen var det fremdeles mange av bøndene som ikke ville bli kristne. De holdt på den hedenske troen som de alltid hadde trodd på. Da bestemte også Olav at de som ikke ville slutte å tro på Hedendommen, og heller tro på kristendommen, skulle bli omvendt med makt. Olav gjorde at kristenrettene, kristne lover som gjaldt biskoper og prester,skulle gjelde for alle. Nå skulle alle barn døpes innen en fast frist, og de som ikke døpte sine barn ble straffet med bøter. Det ble strengere lover om hvem som kunne gifte seg. Ekteskap mellom nære familiemedlemmer ble forbudt. I tillegg var det noen regler for mat som f.eks at det ble påbudte fastedager og det ble forbudt å spise hestekjøtt. Brudd på reglene førte til streng straff. Han fortsatte å bygge kirker i alle fylker.
Olav Haraldsson skal ha vært tippoldebarnet til Harald Hårfagre. Han ble mest sannsynlig kristen da han var i England, og da han kom til Norge i 1015 møtte han også stor motstand da han prøvde å kristne landet. Selv om Olav Haraldsson prøvde hardt å innføre kristendommen var det fremdeles mange av bøndene som ikke ville bli kristne. De holdt på den hedenske troen som de alltid hadde trodd på. Da bestemte også Olav at de som ikke ville slutte å tro på Hedendommen, og heller tro på kristendommen, skulle bli omvendt med makt. Olav gjorde at kristenrettene, kristne lover som gjaldt biskoper og prester,skulle gjelde for alle. Nå skulle alle barn døpes innen en fast frist, og de som ikke døpte sine barn ble straffet med bøter. Det ble strengere lover om hvem som kunne gifte seg. Ekteskap mellom nære familiemedlemmer ble forbudt. I tillegg var det noen regler for mat som f.eks at det ble påbudte fastedager og det ble forbudt å spise hestekjøtt. Brudd på reglene førte til streng straff. Han fortsatte å bygge kirker i alle fylker.
Som nevnt møtte Olav mye motstand både når det gjaldt kristningen av Norge, og politiske konflikter. Det var nemlig mange høvdinger og konger som ikke ville la Olav bli konge og gikk i strid mot han. Under slaget på Stiklestad i 1030 døde Olav Haraldsson. Da han var begravet gikk det rykter om at det var noe overnaturlig ved kongen. En av dem som mente dette var Tore Hund, en av de største motstanderne til Olav Haraldsson. Han mente at blodet til Olav leget såret han selv fikk i striden. Det blir også sagt at håret og neglene til Olav fortsatte å vokse da han var død og lå i graven. Derfor har han fått navnet Olav den hellige.
